La hatet strømme gjennom deg
Man kan bruke mye tid på å hate på ting. Ta for eksempel en flyplass. Skikkelig irriterende når folk bare har tatt smilekurs, og rutinene praktiseres så ulikt at det piper i belter og sko, så disse må tas av og legges på rullebåndet. Bare spør siviløkonom, dr.philos. ved Singularis Consulting AS, Hans Mathias Thjømøe. Han skrev et frustrert leserbrev med tittelen «Smilekurs er ikke nok» i Dagens Næringsliv torsdag. Dette leste jeg med stor interesse. Så mye engasjement denne dr.philos-siviløkonomen ved Singularis Consuling AS la ned i sitt hat over flyplasser i Norge.
Ekstra gøy er det i tabloide medier om du er jente og har skrevet noe. Jeg tror jeg har vært en «jævla feminist» hver gang jeg har skrevet et innlegg i Dagbladet, enda jeg aldri har brukt et eneste jævla feminist-argument.
En annen ting som er interessant er hva folk velger å hate på når jeg skriver helt vanlige saker i distriktsavisa jeg jobber i. Noen blir opphisset av at jeg har dekket «feil» arrangement. Jeg burde helt åpenbart ha dekket den andre kirkekonserten. Om jeg har vært så heldig og dekket riktig arrangement, kan det veldig gjerne hende at noen ringer inn og påpeker at jeg ikke har skrevet stor nok sak. Vi har også dem som provoseres over at kulturstoff i det hele tatt tar plass i en distriktsavis. Da tar det ikke lang tid før skummet på surmelka renner over, og hatet blir for mye å holde inni seg.
Noen ganger konfronterer jeg dem som sender sinna meldinger. De har overraskende nok vanskelig for å være kritiske til sine egne velvalgte ord. Da jeg ringte opp en fyr som hadde mye på hjertet om en islam-utstilling, og jeg spurte om det stemte at han mente at «de kom for å lære oss å kappe av hender og voldta kvinner» som han hadde skrevet på Facebook, rettet han heller på meg: «Nei, jeg skrev at de kom for å lære oss å kappe av hender – og hugge av hoder.» For denne karen hadde vært «i de landa der». Han «veit detta her». Detta med hat kan han til fingerspissene.
Det hittil mest uforutsette hatbrevet kom i august. Etter å ha vært plaget med insomnia som følge av måkenes anarkistiske atferd nattestid, skrev jeg en petit der jeg fant det morsomt å sammenligne «rottene med vinger» med en annen lite populær gruppe i samfunnet. Dette var tydelig mer enn nok for ledelsen i dyrevernsorganisasjonen NOAH som hevdet at «Hestmans artikkel var respektløs overfor måkene». Originalversjonen kunne ikke trykkes fordi den inneholdt så mange hatytringer mot min person. Men de tok meg på én ting: «Ikke uventet trekker Hestman inn Odd Børretzen, slik alle selverklærte «måkehatere» gjerne gjør».
Ida Speeda 